MIRIAMS SANG

Til min mamma som ble borte altfor tidlig.

(Terje Formoe)

Du lot meg komme inn

og sette meg ned.

Du eide øyeblikket

der jeg glemte tid og sted.

Når jeg kjenner etter

mellom natt og dag,

da føler jeg du er her

som et varsomt åndedrag.

Refreng:

Mye er glemt,

Men det er noe jeg vet.

Det beste du ga meg

var din kjærlighet.

Du ble så tidlig borte.

Veien har vært lang.

Du lever likevel

som en sårhet i min sang.

I mine mørke rom

forsvinner ditt spor.

Jeg hører fjerne toner

fra en verden uten ord.

Når jeg går alene,

slipper ingen inn.

Da aner jeg din nærhet

som et vindpust mot mitt kinn.

(Refreng)

Jeg husker deg best når du er tilstede

som et plutselig savn i et streif av glede.

(Refreng)