I MITT STILLE SINN

(Terje Formoe)

Fra første gang
jeg så deg
gikk jeg støtt
og tenkte på deg.
Jeg åpnet opp
og lot deg inn
i mitt stille sinn.
Der ble du til
en fiks idé,
en luftig drøm om noe
som aldri kunne skje.

Refreng:

I mitt stille sinn
skal du alltid bli
den du var
og den du er
fra nå og til evig tid.

Jeg malte blå
portretter
der jeg sto
i våkne netter.
Jeg diktet deg
med vakre ord
ved mitt skrivebord.
Men aldri fant
jeg veien inn
til drømmene du gjemmer
i dypet av ditt sinn.

(Refreng)

Den siste gang
jeg så deg,
var det blitt
for sent å nå deg.
Et flyktig blikk
med avstand i
ble til din sorti.
Så sto jeg der.
Det var for sent,
men bare jeg kan vite
hva hjertet mitt har ment.

(Refreng)